Annerledes tanker #6
Først og fremst, godt nyttår!
På tross av vi er i midten av januar kaster jeg ut en aldri så liten høflighetsfrase. Håper juletreet er ute av hus. Kanskje til og med sendt til produksjon av gin eller at du har konkurrert i juletre kasting.
Rekruttering er et omfattende emne, og det påvirker alle hovedemnene jeg tar for meg. Med andre ord, sabla viktig.
Arbeid 2.0 - Lære 2.0 - Bærekraft 2.0 - Mennesket 2.0
I denne utgaven av Annerledes Tanker ble trangen for stor til å dele noen refleksjoner jeg gjorde meg i 2020 knyttet til annerledes rekruttering. De fikk medvind igjen i ferien som resulterte i en del tekst.
Deler en komprimert tekst av skriveriene mine i dette nyhetsbrevet som inneholder viktige aspekter av nevrologi, kjedsomhet og kreativ evne. Viktigst av alt, å endre arbeidplasser og skoler for å skape bærekraftige mennesker. Dette er et slag for mental helse.
Jeg håper du finner dette nyhetsbrevet like interessant som tidligere utgaver. Det har like spennende å dele mine annerledes tanker hver eneste gang. Dette er fordi jeg får så mange interessante responser.
Dere vet hvem dere er, tusen takk!
Vær på ditt beste,
Sigmund
Annerledes rekruttering.
Jeg elsker Finn.no!
Tiden jeg bruker i appen eller på nettsiden deres er betydelig.
Ikke bare følger jeg en rekke selskaper for å forstå hvordan de vokser, men også for å se hva slags stillinger de lyser ut, hvilke ferdigheter de etterspør og ikke minst hvem de er ute etter.
Her kan du lese deg litt opp Finn.no sine interessante funn om arbeidsmarkedet i Norge.
Stillingsannonser er en ganske fascinerende ting.
De samme kriteriene etterspørres altfor ofte for vidt forskjellige arbeidsområder eller fag.
Med enkelthet kan jeg forfatte en generaliserende tekst som du vil kjenne igjen i stillingsannonsene:
Du engasjert og nysgjerrig.
Vi ser etter deg som drives av egen maskin, men er dyktig til å samarbeide.
Du har gode formidlingsevner både skriftlig og muntlig.
Suksess er noe som driver deg.
Du har 3-5 års høyere utdanning.
Som denne, som jeg hentet fra en helt tilfeldig annonse i dag.
Kjenner du deg igjen, eller mennesker som passer en slik beskrivelse?
Med stor sannsynlighet kan du nok si ja.
Disse generaliserte ønsketenkninger om en ny ansatt er så utdatert ikke bare med tanke på Arbeid 2.0, men forståelsen av hva arbeid er for bedriften anno 2022.
Spørsmålene bedriftene må stille seg er nødvendige.
Hvem og hva slags type person trenger vi egentlig nå for å nå de målene vi har satt oss?
Hvem kan bidra til at vi evner å utvikle oss? Vil vi dem dem uten hull i CVen, dem som ikke har våget å ta andre valg enn andre eller dem som har fulgt den definerte veien for success?
Eller vil vi ha en person som er annerledes?
Saken er den at morgendagens arbeidsmarked vil kreve mennesker som har erfart det å feile.
For de som har våget å feile evner også mest sannsynlig å omstille seg ikke bare hurtig, men gjentatte ganger.
Morgendagen vil kreve sterke og bærekraftige mennesker. Mennesker som har en bred og variert cv,
muligens med noen dype hull.
Personlig er jeg veldig interessert i disse hullene. Hva fikk dem til å forfølge en drøm eller ta en pause? Hva driver disse menneskene og hvorfor tok det nettopp dette valget?
Har de opplevd diskriminering, motstand eller bare rotet litt?
Hva er deres drivkraft og hvordan navigerer de livet?
Mange av disse “hullete” menneskene har med stor sannsynlighet evne til å befinne seg mer i Default Mode Network - DMN. Hva er så DMN spør du?
Forholdsvis nyere forskning på hjernen ledet av Marcus E Raichle har avdekket et område i hjernen som er mer aktivt under avslapping. Deler av hjernen er faktisk som samspillet mellom triceps og biceps. Når en er stram er den andre slapp.
Når DMN er stram vil eksekutivfunksjonen være slapp, og vis versa. Hjernen er i alfa når du har aktivert DMN og i beta når du er i eksekutivfunksjonen.
Raichle sin teori er at DMN gir oss bedre innsikt i oss selv.
Undersøkelser ble utført hvor testpersonene fikk en oppgave som for eksempel å skrive et essay om en annen person eller et tema som ikke angikk dem selv direkte, så ble DMN passiv. Men hvis personen skrev et essay om seg selv, så førte det også til mer aktivitet i DMN. Han tolket dette som at når man hadde oppmerksomheten vendt innover mot forståelse og bearbeidelse av selvet, så ble DMN aktivisert. Derfor mente han at DMN måtte stå i forbindelse med opplevelsen av selvet.
DMN kan aktiveres med å hvile, eller å for eksempel meditere.
Det er faktisk forsket på elever som blir fort ferdig med oppgavene sine har en tendens til å gå i DMN modus. De dagdrømmer, roter rundt i tankene, kanskje de til og med prokastinerer eller kjeder seg.
De vil muligens bli oppfattet som uoppmerksomme eller ukonsentrerte, men sannheten er at de bearbeider informasjon og minner for å forstå seg selv og kanskje til og med få noen gode idéer.
Å famle eller å rote litt rundt i livet er uvurderlig erfaring og bør settes i samme lys som det å feile. Det er slik gode historier i kantina og livsmestring oppstår.
Vi finner nemlig lyset i mørket. Når vi tar oss ut av forutsigbarheten og tryggheten, og plasserer oss i en ny situasjon evner vi bedre å absorbere kognitivt lære bedre. Nye gener aktiveres inne i deg og koder for produksjon av nytt protein. Alt dette skjer nevrologisk og jeg synes dette er utrolig fascinerende. Dette gir håp og det er årsaken til at jeg mener at bedrifter må bygge en kultur rundt det å være annerledes. Ikke bare akseptere det, men omfavne og dyrke det.
Arbeidsplassen er ikke en familie, men et fellesskap som skal løse utfordringer sammen. For å løse komplekse problemer trenger vi både eksekutivfunksjonen, men mulig mer DMN.
Med andre ord, vi trenger dem som evner å se ting annerledes like mye om ikke mer enn dem som er dyktige til å produsere.
Dette drar oss inn på spørsmålet om arbeidsplassen bør fasilitere og kultivere for kjedsomhet. Stikk i strid med den industrielle arbeidsplassen som eksisterer nå.
Dessverre befinner vi oss i et samfunn hvor kjedsomhet er mangelvare. Det blir sett på som ikke er produktivt. Både i utdanning og på arbeidsplass vites det ikke bedre.
Hvis din leder eller lærer spør deg hva du driver med, hvor på du svarer; “Jeg kjeder meg.”
Hvordan du tror reaksjonen vil bli da?
Ville du våget å si det?
Akkurat som at vi ikke trenger flere møter, men flere workshoper trenger bedrifter og utdanning å omfavne arbeid som blir utført i alfa og ikke så mye beta.
Alt vi har lært om arbeid de siste 100 årene tilsier at arbeid er produksjon, men skiftet vil omfavne det å skape.
Dere kan jo stille dere det store spørsmålet;
Hvordan hadde utdanning eller arbeid vært om vi hadde bygd alt opp igjen, med hva vi vet nå?
Personlig finner jeg noen svar i utsagnet “DO LESS”.
Et utsagn som bør implementeres på en arbeidsplass for å gi rom til blant annet kjedsomhet og dypt fokus. Nei, snakker ikke nødvendigvis sitte inne på et generisk cellekontor. Duh…
Den siste tiden har jeg observert noen få bedrifter som aktivt søker etter disse annerledes menneskene. KMPG er en av dem. På tross av at det lukter litt hvitsnipp fortsatt.
Jeg vil anta at KPMG har en klar og tydelig strategi med sin rekruttering - nemlig å finne dem som er og tenker annerledes. Corporate delen av samfunnet trenger folk som kan gi dem et nytt perspektiv og ledsage dem videre. Dette sikrer ikke mulighetene for å vinne, men evnen til å fortsette å spille.
Dagdrømmere vil ikke bare gi dem nye idéer, nye retninger og annen kompetanse. De vil også kunne bidra til raskere omstillingsprosesser og ikke minst utarte seg som formidable brobyggere for intern kulturen. Jeg er temmelig sikker på at de vil bidra til en bedre mentalhelse på arbeidsplassen.
