Annerledes tanker #7

Først og fremst må jeg beklage for surr ved forrige nyhetsbrev. En teknisk feil oppstod i mitt lille system, og panikken tok meg. Det var en del som ikke mottok #6 og noen fikk en kladd. Riktignok var ikke kladden så forkastelig at den ikke er verdt å lese. Så jeg har laget det slik at dere finner nå Annerledes tanker på nettsiden min. Åpent for alle. Jeg håper på at dere deler. Det hadde vært gøy om jeg klarte å bikke 1000 lesende abonnenter og jeg verdsetter all deres drahjelp mot dette målet.

I denne utgaven av Annerledes tanker deler jeg noen tanker rundt hvorfor mange føler seg litt kjørt om dagen. For 2022 har ikke startet helt som vi alle hadde planlagt, eller hva?

Denne teksten tar utgangspunkt i mine spørsmål knyttet til den industrielle arbeidsplassen som vi kjenner så godt og hva som Arbeid 2.0 vil kreve av oss som individer og organisasjoner.

Du vil forstå årsaker til at du føler eller har følt deg bortkommen under denne pandemien, og hvorfor det er prekært å skape et kulturelt rammeverk for arbeid med hjelp av kunnskap fra nevrologien.

Jeg håper du finner dette nyhetsbrevet like annerledes som tidligere utgaver.

Vær på ditt beste, 

Sigmund


EN TÆRENDE FØLELSE.

I løpet av de siste to årene har du muligens kjent på en rekke nye følelser. Under den første delen av pandemien var du kanskje preget av våre ur-instinkter som “fight or flight”. Vi finner disse instinktene i amygdala. Hjernen sitt helt egne varslingssenter og anti-kollisjonssensor.

Ukene ble til måneder og månedene ble til år. Vi har blitt bombardert med restriksjoner, regler og begrensninger. Under tiden har du nok som de fleste kjempet på. Gjort ditt på hjemmekontoret for å holde humøret oppe. Utviklet nye rutiner og forsøkt å etablere bærekraftige vaner. God stemning skal det være og denne pandemien skulle ikke sette noen stopper for ditt pågangsmot. 

Likeledes, har du endret deg. Hjernen din har endret seg. Det har sneket seg inn en følelse av tomhet og mangel på pågangsmot. Du har kanskje vært sliten, men på en annen måte enn tidligere. Et manglende behov av å føle seg bra. Du makter retten og sletten ikke å operere på full kapasitet. Denne tærende følelsen som har sneket seg inn i deg under denne pandemien og roter med motivasjonen din. Aller verst tukler den med din evne til å fokusere og øker oddsen for at du ikke presterer som tidligere.

Økt skjermtid, mangel på rollebytter, begrensninger og omveltninger. Kortisol og adrenalin trigges i kroppen ved frykt, stress og uro. Faktisk kan store mengder over lang tid gjøre oss intolerante, mindre kreative, irritable og kritiske. Det får oss til å gjøre dårlige beslutninger og hemmer vår evne til å huske. 

Før pandemien var dette stort sett koblet til dårlige ledere, press, diskriminering eller svært komplekst arbeid over tid. Ordet vi benyttet da var utbrenthet. Paradokset på arbeidsplassen var at det var gjevt å ha et usunt høyt nivå av arbeidsmoral og engasjement. På tross at det brant folk i begge ender.  På samme måte har denne pandemien slått pusten ut av mange.

To år er fylt med usikkerhet, stress og uro. Normalt snakker man om kulturell entropi, altså motstanden man finner i en organisasjon. Men med en global entropi er jeg sikker på at dette har preget langt flere enn antatt.
Hodet mitt spinner daglig med spørsmål om hvordan dette har preget oss.

  • Hva er konsekvensen av sosial distansering og hjemmekontor i to år?

  • Hvordan påvirker mangelen på rollebytter våre sosiale liv både på og utenfor arbeid?

  • Om vi ikke allerede levde et stressende liv tidligere, hva er status nå?

  • Hvordan omfavner vi arbeid igjen?

  • Hvordan skal vi motivere våre ansatte eller våre kunder?

  • Hvordan påvirkes våre evner til samarbeid og problemløsing?

  • Hvordan opprettholder man engasjementet hos de ansatte ?

 

FUNKSJONELL STORYTELLING.

Storytelling er et av de mest potente virkemidlene vi har. Jeg finner det utrolig fascinerende fordi det handler om nevrologi.
God kommunikasjon har målbar effekt på oss.

Noe av hva jeg tilbyr i Design Sprint Office 2.0 er nettopp å skape dette strategiske narrativet for bedrifter. Innsikten som følger nå er noe av nøkkelen til et vellykket prosjekt for dere. Kommunikasjonen må få oss til å føle.

Det er nettopp derfor Design Sprint Office 2.0 ikke bare er et enestående verktøy for å skape morgendagens kontor, men også for onboarding og reboarding. Jeg baserer mye av innholdet mitt i mine foredrag og Design Sprinter på forskning om nevrologi. Det er som universalnøkler til samhandling og interaksjon med andre mennesker. Derfor ønsker jeg å dele noen av mine personlige favoritter med dere. Innsikt kan bidra til å skape bedre historier rundt bålet. Målet er å skape et narrativ som stimulerer og aktiverer oss. En kommunikasjon som knytter, ruster og motiverer oss. 

Dopamin gir oss en form for velbehag og glede. Naturlige kilder til dopamin er mat og sex. Historisk har menneskeheten også tilfredsstilt dopamin jaget med rusopplevelser eller ekstremsport. Alle trenger et gitt nivå av dopamin i hverdagen. Dopamin er belønningssenteret vårt. Har du en behagelig opplevelse, belønnes du med dopamin slik gjør det høyst sannsynlig at du gjentar den aktiviteten. Kanskje du har en favoritt sang som får deg i rett modus. For min del trigges jeg av “Eye of the Tiger” fra Rocky. Pinlig, men sant. Jeg opplever velvære og motivasjon. Fokuset øker og jeg gjør meg mentalt klar til å utøve en aktivitet som kan gjøre vondt. Dopamin gir oss økt motivasjon, bedre evne til å huske og holde fokus. Storytelling er per definisjon dopamin utløsninger, fordi vi alltid higer etter spenning. 

Endorfiner er noe som vi normalt får ved å fysisk aktivitet. Mange av dere har muligens opplevd “runners high” under eller etter trening. Endorfiner stimulerer reseptorene i hjernen, noe som fører til reduksjon av opplevd smerte. Kanskje noen av dere er som meg? Når jeg slår meg, begynner jeg å le. Le er nemlig også en katalysator for endorfiner. Det er faktisk funn som tyder på at om vi smiler øker vår evne til å lære betraktelig. Vi blir samtidig mer kreative og avslappet. Noe de fant ut i Japan da det ble en kultur med afterwork. Riktignok skulle en ansatt være edru og notere ned alle idéene. Vi evner også å være mer fokuserte. Dette er eksepsjonelt viktig når det kommer til Arbeid 2.0 som vi må møte med et mer holistisk perspektiv og samle det ytre og det indre.

Kjærlighetshormonet oksytocin gir oss muligheten til å knytte bånd og relasjon med andre mennesker. Det gjør oss i tillegg gavmilde og generøse. Oksytocin hemmer også stresshormonet kortisol som hemmer oss til å huske og ta gode avgjørelser. Det senker blodtrykket og bidrar til å holde oss friske. Oksytocin får oss rett og slett til å føle oss mer menneskelige. Det kan aktiveres i kroppen med skikkelige gode klemmer eller sex, men det finurlige er at god kommunikasjon også kan øke nivået på oksytocin. I historiene og kommunikasjonen formidler og skaper man empati. Ikke bare styrker det en relasjon, men roer og knytter mennesker sammen. Med empati kan vi også knyttes til budskap og formål. 

Skap en smartere prosess og fundamentet for et bedre samarbeid med funksjonell storytelling.
Akkurat nå trenger de fleste bedrifter et strategisk narrativ som kan gi de ansatte påfyll av dopamin, endorfiner og oksytocin. Etter to år med famling, tid til refleksjon og store omstillinger er folk ikke bare slitne, men de er usikre på hvorfor deres rolle og betydning. Denne mangelen på formål, betydning og tydelighet sender dem ut på søken. På noen måter er dette sunt for arbeidsmarkedet, men det kan være utfordrende for bedriftene som mister top-talent.

Bedrifter har en unik mulighet til å være tennplugger for sine ansatte. Ved å gi dem retning og formål, kan drivkraft allokeres. Å definere arbeid, hvordan det utføres og hvordan de ansatte skal forholde seg til arbeidsplassen er grunnleggende. Det er med å definere dem som mennesker, team og en del av noe.

Hvilken historie er det dere vil fortelle deres ansatte for at de skal forstå og ikke minst lytte? Husk at det ikke er et race dere skal vinne, men sørge for at dere kontinuerlig jobber for muligheten til å delta. Derfor er det ikke en fasit, og man finner ikke et endelig svar i å gjøre et tiltak som for eksempel Design Sprint Office 2.0 eller en medarbeiderreise.
Det må muligens gjentas hvert år, for å sørge for at dere er på riktig kurs.
En kontinuerlig prosess for å sikre at dere ikke bare vet hva det kulturelle rammeverket på arbeidsplassen er for dere, men også hvordan dere kommuniserer det med de ansatte.

Hvis du vil vite hvordan tar du kontakt. 

Synes du Annerledes tanker er verdt å lese?
Da håper jeg du deler med venner og kollegaer.
Hvis det er støy er det bare å melde seg av.

No hard feelings.

Forrige
Forrige

Annerledes tanker #8

Neste
Neste

Annerledes tanker #6