Annerledes tanker #3
Ydmyk og stoisk fortsetter reisen min med å bidra til å tilføre nye perspektiver og forberede deg på ARBEID 2.0.
Denne uken deler jeg annerledes tanker knyttet til INNOVASJON og BACK TO WORK.
Håper du finner det interessant.
DU FÅR IKKE INNOVASJON UTEN EN BØTTE MED KREATIVITET.
Særdeles mange bedrifter kommuniserer hvor innovative de er.
Spesielt knyttes ordet innovasjon til teknologi og kapital.
Hvorfor er innovasjon et mer fordelaktig ord å benytte enn kreativitet?
Dessverre benytter mange bedrifter ordet innovasjon på feil plass og til feil tid. En ny versjon av den velkjente potetskrelleren er ikke en innovasjon før den har en bestemt nytteeffekt, men også skreller på en helt ny måte.
Jeg antar at innovasjon mer sexy å formidle enn kreativitet da vi ofte forbinder innovasjon med inntjening. Noe som ikke nødvendigvis er korrekt. Mangt et innovativt produkt har vist seg å være kommersielle fadeser. Dessuten får vi ikke innovasjon uten en bøtte med kreativitet.
Glasset er lederskap, tilgjengeliggjøring og kultivering.
Innholdet er kreativiteten og det tynne, ubrukelige barne-sugerøret som alltid brekker er potensiell innovasjon.
Så istedenfor å proklamere at dere er så innovative, bør dere heller kommunisere at dere er kreative, løsningsorienterte og tilpasningsdyktige? At dere våger å utforske det ukjente på tross av potensielle fallgruver. At deres evner å reise dere igjen og prøve.
At dere er i konstant fornyelse med et opportunistiske tankesett når det kommer til muligheter. At dere er drevet at en kreativ ledelse.
Det ville nok vært førsteside materiale for Dagens Næringsliv om for eksempel DNB gikk ut med en slik uttalelse.
Kreativitet omhandler å benytte det man har lært, kombinere det med noe ukjent og forsøke på noe nytt uten å bekymre seg for å feile.
Problemet er at vi ikke er trent til å kjede oss, og desto eldre vi blir jo mer bedagelige blir vi. Det industrielle samfunnet har ikke hatt behov for ikke kreativitet i stor grad, det krever produksjon. Således er ikke kreativitet og evnen til problemløsning verdsatt like høyt som akademiske ferdigheter i utdanningen.
Er innovasjon målet må du først skape rammene som fremmer kreasjon.
Mange snakker om tillits-basert ledelse i disse dager. Personlig mener jeg at det ikke er nok. Det viktigste skrittet bedrifter kan ta i dag er å skifte fokus fra produksjon til kreasjon. Bedrifter må være ledet kreativt. Dette krever et nytt lederskap i veldig mange bedrifter. Videre må kreativitet både dyrkes og næres. Dette kommer jeg sikker til å skrive om senere.
Vi må skape arbeidsplasser som ikke bare aksepterer ulikhet, men som forstår ulikhet og kultiverer det å være annerledes.
Arbeid 2.0 vil kreve lederskap 2.0 som igjen vil kreve mennesker 2.0.
Tror du meg ikke kan du lese som kleskjeden Zara som leverte rekordomsetning med hele 49% vekst i første halvår. I en pandemi.
Zara-eier Inditex med knallvekst siden koronapandemien startet
Det finnes flere norske bedrifter som tydelig har tatt samme grep.
Ikke fall bakpå nå. Sett kreativitet foran.
BACK TO WORK?
Basert på tall fra World Economic Forum:
· 2/3 ønsker seg fleksibilitet i arbeidshverdagen.
· 65% sier at en fleksibel agenda gjør dem mer produktive.
· Gjennomsnittlig ønsker folk å jobbe hjemme 2,5 dag per uke.
· 1/4 ønsker å jobbe fra hjemmet hver dag.
· Globalt, benytter 39% tid på hjemmekontoret..
· 76% av dem forteller at dette skyldes pandemien.
· 30% av dem forteller at de vurderer å bytte jobb dersom deres arbeidsgiver forventer at de skal kun arbeide fra kontoret.
· Mens 35% sier de vil jobbe mer fra hjemmet etter pandemien, sier 1/3 det motsatte.
· 38% finner det utfordrende å være produktive når de jobber avskilt fra kontoret.
· 1 av 3 sier at de føler seg mer utbrent når arbeider remote.
· 52% sier de savner å være med sine kollegaer.
Vi ser mye av de samme tallene i Norge og vi finner stort sett de samme tallene hos for eksempel Leesman Index.
Bedrifter jeg snakker med samtykker på at de ansatte mener at 2,5 dag/uke et godt utgangspunkt for fleksibilitet.
Selv om undersøkelser er viktig, er jeg ikke personlig noen stor tilhenger av undersøkelser, og flere av dere har sikkert hørt meg si;
“undersøkelser er som en bikini, den skjuler hva du vil skjule.”
Dessverre ser jeg ofte at organisasjoner styres av svarene de finner i dem.
De velger en passende bikini og sprader videre, uten å tenke på konsekvens.
Svarene vi finner i slike undersøkelser er ofte bare en reaksjon på usikkerheten, frykt eller uvisshet. Basert på funn fra WGSN er vi drevet av emosjonelle frykter akkurat nå. Frykt knyttet til helse, økonomi, personlig vekst, ensomhet, sannhet og trygghet.
Dersom svarene vi finner i slike undersøkelser, til og med svarene du forteller deg selv er basert på slike faktorer - er de riktige?
Noen spørsmål du kan stille deg selv er:
· Besitter majoriteten kunnskap som gjør de har rett?
· Er det gjennomsnittlige svaret som er det beste svaret?
· Er den gjennomsnittlige bedriften forberedt på fremtiden og arbeid 2.0?
· Er det gjennomsnittlige godt nok?
· Dersom svarene er avgitt i affekt er ikke da undersøkelsen mislykket?
Personlig tror jeg ikke nødvendigvis svaret finnes i gjennomsnittet, og
jeg finner den konforme tankegangen fascinerende.
Jeg finner det merkelig at det tas avgjørelser basert på en uttalt sannhet fra massene.
At vi ikke graver dypere for å finne ut hvorfor de svarer slik?
Mennesker har en tendens til å svare i frykt for å miste noe.
Da pandemien brøt ut var vi engstelige for å miste kontoret.
Nå som muligens pandemien er på hell, står vi i frykt for å miste hjemmekontoret eller fleksibiliteten.
Slike undersøkelser ser svært sjelden på ytterpunktene, og de ser heller ikke menneskene. De få stemmene på hver side av målingen svinner hen og forsvinner i dypet. Det optimale industrielle kontoret har ikke rom for ytterpunkter. Det handler om å generalisere mest mulig slik at det kan forenkles. Vi skal være like. I hvert fall like i henhold til lønnstrinn, stillingen og arbeidsoppgavene.
En viktig faktor for retur til kontoret er selvfølgelig hvor godt kontoret gjør arbeid lettere for de ansatte? Hva er forskjellen mellom å jobbe der fremfor hjemme eller et annet sted? De ansatte vil jo tross alt velge å jobbe hjemme dersom arbeidsplassen gir dem motstand når det kommer til å utføre arbeidet de skal gjøre? En arbeidsplass som gir muligheter og bistår dem i å løse utfordringer eller problemstillinger vil derimot være ønskelig å komme tilbake til.
Hvis ikke arbeidsplassen møter forventningene til de ansatte er en onboarding prosess
bare nok et forsøk på å pynte brura.
I mine foredrag snakker jeg ofte om kompleksiteten av arbeid som utføres. Dette er en viktig faktor som er utrolig interessant å tilføre i ligningen. En annen faktor er å se på introversjon og ekstroversjon. For ikke å glemme den viktigste faktoren av alt - selve formålet. Både for bedriften, men også for de ansatte.
· Hva skiller en PWCer fra en KMPGer?
· Hvorfor bytter mennesker ut en godt betalt arbeidsplass mot en arbeidsplass som lønner mindre for samme stillingsinstruksen?
Min oppfordring er å putte det industrielle kontoret i skuffen og bruke tid på å forstå de ansatte. Dette må gjøres med nye spørsmål og nye vinklinger.
Vi kan ikke møte Arbeid 2.0 med de fremgangsmetodene som benyttes nå.
Arbeidsplassen må baseres på formålet til bedriften, menneskene som er der og kompleksiteten av arbeidet som utføres.
Vil dere lære mer må du trykke på linken under og booke meg til et møte.
Kultivert pøbelgutt®
NY LOGO
Som du ser så har jeg fått ny logo.
Ikke at jeg forventer noen applaus, men jeg ønsker å dele hvorfor den ble slik.
Som ungdom på 90-tallet og med en oppvekst i Groruddalen ble de fleste strofene, fra kassett og videre til CD av sjangeren rap. Tydelig preget med en advarsel myntet i første rekke til foreldre.
PARENTAL ADVISORY - EXPLICIT CONTENT
var stort sett å finne på mine plate cover. Dette merket kom i 1985 og skulle bistå i å vise hva slags musikk som innehold banning, seksuelle eller upassende referanser.
Personlig tror jeg dette virket nesten mot sin hensikt.
Uansett, har dette merket betydd en del for min del og da mest sannsynligvis knyttet til min kjærlighet til rap. Rap befinner seg som fleste vet, i en stilistisk gråsone mellom poesi, tale, sang og prosa. Ordet “rap” har faktisk eksistert i det engelske vokabularet siden 1500-tallet og hadde sitt opphav i “å slå lett”.
For min del synes jeg logoen passer meg og mitt fint, nettopp fordi jeg ønsker å
“slå lett” på konforme tanker og utfordre perspektiver. Det forbereder dere på at jeg muligens vil provosere dere, men da med intensjonen for å få dere til å lytte.
Når jeg skriver det, føler jeg meg heldig. Vi er heldige som bor i et fritt land med mulighet til å ytre det vi ønsker. Dessverre har vi ikke lenger tid til å utfordre perspektiver lenger. Vi aksepterer mye, og vi tar oss ikke tiden til å utfordre status quo.
For min del er dette viktig og muligens en av mine drivkrefter.
Nemlig det å utfordre de etablerte sannhetene.
Dagens lille øvelse i perspektiv.
Siden hår ikke lar seg bevare i fossiler, er det nærmest umulig for forskere å si hvordan dinosaurer egentlig så ut. Dette er årsaken til at de er visualisert hårløse og nesten uten farger i for eksempel Jurassic Park.
På samme måten som vi trodde jorda var flat og at vi var universet sitt midtpunkt, så må vi fra tid til annen akseptere nye sannheter. Akkurat nå forsøker jeg å bearbeide et annet bilde av solsystemet jeg lærte i skolen. Vi har jo alle lært at planetene i solsystemet vårt roterer rundt sola. Den andre hypotesen er at jorda og de andre planetene i solsystemet vårt ikke spinner rundt sola, men at de faktisk ligger etter i dragsuget av sola. At sola beveger seg i en hastighet av 70.000 kilometer i timen og planetene bak spinner rundt i en slags virvel storm.
Tatt i betraktning at sola er rundt 4,6 milliarder år gammel, er det vanskelig å danne seg et perspektiv på distansen den har reist…
Uansett, søk nye perspektiver og husk å utfordre status quo.
Visste du at jeg bistår ulike bedrifter med å definere et tydelig strategisk narrativ for Arbeid 2.0?
Helt sikkert ikke. Derfor skriver jeg det her.
Årsaken er at en av de største utfordringene vi har i samfunnet i dag er at mange er offer for konforme tanker og etablerte sannheter. Om vi skal møte Arbeid 2.0 og skiftet i arbeidslivet som det vil medføre, må vi kontinuerlig bearbeide perspektivene våre, og ha et definert tydelig formål.
Jeg bistår bedrifter, gjerne i samarbeid med interiørarkitekter med å definere en retning mot Arbeid 2.0. En formålsbasert arbeidsplass. Innsikt og kunnskap deles og jeg påtar meg rollen som djevelens advokat, og vil utfordre konforme tankesett og perspektiver.
Sammen skaper vi en tydelig strategisk narrativ for veien fremover.
Om kort tid vil du finne ytterligere informasjon om dette på hjemmesiden min.
Men om du er interessert, er det bare å ta kontakt.